Slik blir nye Marineholmen

Slik blir nye Marineholmen

For å få best mulig ide til hvordan vi kan utvikle Marineholmen ble det i februar 2016 utlyst en parallellkonkurranse. Fire arkitektkontor fra Oslo, Bergen og Stavanger ble utfordret. Et bedømmelsesutvalg som bestod av  arkitekter og utbygger kåret hlm arkitektur - b+b arkitekter - Smedsvig landskapsarkitekter som vinnere med forslaget «Marin Grønn».

Marineholmen Forskningspark skal vokse videre. Mange av de spennende virksomhetene innen forskning, næring, utdanning og forvaltning som holder til i forskningsparken i dag ønsker å vokse. I tillegg opplever vi at flere ønsker seg til Marineholmen.

Vi tror at fysisk nærhet til et spennende miljø, gode møteplasser og viktig felles infrastruktur forklaringen. Gode ideer kommer ofte ut fra tilfeldige møter - ansikt til ansikt. Gründer møter forskere, næringsliv møter studenter.

For å skape en enda bedre by mener vi at det også bør være boliger innimellom forskningsparken slik at Marineholmen får liv, aktivitet, servicetilbud og møtesteder også utenom arbeidstid.

Vi vil høsten 2016 starte arbeidet med en ny reguleringsplan. Vi planlegger for å kunne bygge minst 100.000 m2 nye næringsarealer i tillegg til bolig.

 

Forfattet av: hlm arkitektur - b+b arkitekter - Smedsvig landskapsarkitekter

Konkurransevinner – MarinGrønn

Visjon

Live, work, learn, play, innovate at Marineholmen Research Park!

Hele døgnet, hele året, et liv mellom parken og fjorden.
Forske, studere, bo, jobbe, møtes, leke, spise, prate trene - være inne /være ute – alt på Marineholmen.

 

Mål for vinnerprosjektet:

Prosjektet Marin Grønn vil dyrke frem det unike og særpregede på Marineholmen.
Under mottoet «det fremmede i det kjente» vil vi skape en bydel som gir energi .
Energi mellom ulike funksjoner som blir brakt tett sammen.

Energi mellom ulike byrom

Energi mellom ulike bruker grupper.

Energi mellom bydelen og omgivelsene.

Energi fra vakre omgivelser.

En kompakt, vital og inspirerende bydel.

 

Vinner prosjekt svaret vektlegger smart organisering og utnyttelse av volumer og arealer i en bydel med variasjoner. Vi deler det vertikale luftrommet, vi deler mellomrommene på bakken. Vi kultiverer overflatene på bygningenes fasader, vi beholder rester av gamle bygg. Vi dyrker på alle boligtak og gir byggene arkader som redning mot de regntunge dagene. Vi har lagt vekt på byromsforløp som gir oversikt og variasjon og lagt opp til et system av bygninger som følger visse moduler vertikalt og horisontalt.

 

Kontekst

Marineholmen kan i størrelse sammenlignes med den delen av Bergen sentrum som spenner fra Murallmenningen til den gamle Brannstasjonen; brannstrøket etter 1916 brannen. Dette byområdet har et godt dimensjonert gatenett mellom kvartaler i størrelsesorden omkring 50 til 100 meter i firkant, og flere store og små byrom som Torgallmenningen, Murallmenningen og Tårnplass. Dette bildet mener vi kan fortelle litt om den skala og det byromshierarkiet vi etterstreber i utviklingen av Marineholmen.
Med stor respekt for Nygårdsparken passer vi på å trekke nye grøntdrag gjennom Marineholmen ut til fjorden , gi rom for plassdannelser og utnytte potensialet i havnefronten gjennom bademuligheter og Strandpromenaden. Prosjektet bruker den Bergenske bystruktur med allmenninger mellom grønt og blått, park og fjord.

Rett på tvers, ledig på langs.

 

Rett på tvers, ledig på langs.

Beskriver mønsteret vi har bygget bydelen opp med. På tvers gjennom tomten fra grønt til blått er der gjennomgående byrom / allmenninger.

På langs av bydelen mellom allmenningene veves bydelen sammen av mindre gater og streder.

Hovedgaten fra Nygårdsbroen til Møllenpris /BI kaller vi Forskerstredet . Den kobler sammen allmenningene fra øst til vest.

Funksjonsblanding
Målet er positiv friksjonsenergi. Metoden er funksjonsblanding og et finmasket gatenett med inngangspartier til ulike funksjoner. Vi fører funksjoner tett inn til hverandre og foredler forholdet mellom privat, semiprivat og offentlige steder.

Høyt og Lavt
Kommuneplanen sier max høyde på 27 meter. På denne høyden får man inn 8 boligetasjer og 6 næringsetasjer. I Bergen Sentrum er det 5-8 etasjer i sentrale strøk som brannstrøket nord for Torgalmenningen. På Marin Grønn har vi lagt inn en stor høydevariasjon i volumene. Vi har syv tårn på mellom 8 og 10 etasjer i det primære utbyggingsområdet. Samtidig etableres et 14 etasjers laboratoriumsbygg ved Nygårdsbroen og 8 etasjers lameller mellom Merkantilen og Biologen.
Høydevariasjonene skaper karakteristikken for det nye Marineholmen.
Slanke, vertikale volumer slipper solen gjennom og arbeider med forbigående skygger.

Tett og trygg
En boligbebyggelse spredd jevnt over Marineholmen skaper lys om kvelden og et vennlig fjes mot omgivelsene. Innganger og aktivitet på bakkeplan sørger for trygge byrom.
Ved å la bolig karréene komme opp som slanke tårn, blir de som lanterner om kveldene - lyspunkter og peilemerker internt for området og omgivelsene rundt. Inngangspartier og oversikt sørger for en trygg bydel.

Lys og skygge
Den nye byen krever større arealutnyttelse og vi anser det som viktig ikke å skape murer av boligvolumene, men heller la dem spille mot himmelen i høydevariasjoner. Bebygget volum vil alltid skape skygge, Tett by tar lys og lager skygger. Dette er en utfordring i den nye bystrukturen som vi mener best løses ved å skalere og varierer bebyggelsen for å gjøre lys og skygge til uatskillelige fenomener og én opplevelse, én kvalitet. Den slanke skyggen på veggen, kastet fra et høyt og smalt volum, beveger seg som et solur over flaten og tegner rytmer gjennom dagen og årstidene.

Materialbruk og detaljering
I en tett bydel vil naboens fasader erstatte naturen og være den viktigste utsikten. Da er kvaliteten og variasjonen i fasadene, hvordan overflatene kan variere med lyset og danne vakre bilder viktig. Filter som beskytter mot innsyn, sjalusier og inntrukne balkonger er alle elementer som må utvikles og nyanseres i en slik tett bydel.
På samme måte må bygulvet nyanseres og bringe inn variasjon og muligheter. Ved det nye Veritasbygget, Basen, er Parkallmenningen under utvikling. Denne føres videre mot sjøen som opprinnelig tenkt, og forsterkes ved å få en plassutvidelse, den Blå Plass, i retning kaipromenaden. Der allmenningen møter promenaden blir også en viktig møteplass, som vi foreslår forsterkes med plassering av en flytende park og med stasjon for modernisert Beffen, ut i fjorden.