GC Rieber Eiendom
/
Nyheter
/
Fra verft til byutvikling ved Bergens sjøfront

Fra verft til byutvikling ved Bergens sjøfront

Dronebilde av Solheimsviken og Puddefjorden

Publisert:	26/08/2026
Kategori:	Nyhet

Da Bergen Urban gikk av stabelen onsdag morgen, inviterte GC Rieber Eiendom til frokostmøte om det blå byrommet. Fra lokalene Fjord (tidligere Ostra) i Solheimsviken, midt ute i Puddefjorden, samlet vi havn, arkitekter, landskapsfaglig kompetanse og politikere til en samtale om hvordan Bergen kan fornye sjøfronten uten å miste det som gjør byen unik.

Bilde fra paneldebatten GC Rieber Eiendom arrangerte om Bergens Sjøfront under Bergen Urban

Fire perspektiver på det blå byrommet

Åshild Aarø, Partner i Pando, ledet samtalen mellom de fire paneldeltakerne. Hun loste panelet gjennom spørsmålene om hvordan Bergen kan utvikle sjøfronten til beste for både byen, næringslivet og menneskene som bruker den, og sørget for at de ulike perspektivene fikk bryne seg på hverandre.

Nils Møllerup, markedssjef i Bergen Havn

Nils Møllerup, markedssjef i Bergen Havn, løftet frem balansen mellom en tilgjengelig sjøfront og en aktiv havn. Med rundt 23 000 anløp i året krever internasjonal skipstrafikk sikring av kaifrontene. Møllerup etterlyste mer fleksible og mobile løsninger sammen med Kystverket, slik at sikring og byliv kan kombineres.

Arild Bruvik, prosjektdirektør i GC Rieber Eiendom

Arild Bruvik, prosjektdirektør i GC Rieber Eiendom, tok til orde for å tenke arealbruk på sjøen slik vi gjør på land, og for å komme i gang framfor å bruke ti til femten år på å planlegge ferdig. Han tok samtidig til orde for variasjon: en promenade er ikke svaret overalt, byen trenger også strand, svaberg og steder helt nede ved vannet.

Merete Gunnes, partner og landskapsarkitekt i Kime

Merete Gunnes, partner og landskapsarkitekt i Kime, understreket miksen av funksjoner som skaper liv, og allmenningsprinsippet som knytter by og sjø sammen på tvers. Hun løftet naturhensynet som premiss for all utvikling fremover, med marinbiologien som grunnlag, og et ønske om å få livet tilbake i sjøen fremfor å fylle ut.

Bjørnar Skaar Haveland, arkitekt i Laugare

Bjørnar Skaar Haveland, arkitekt i Laugaren, fremhevet muligheten sjøen gir for å eksperimentere og teste. Han var opptatt av mangfold, og av at byutvikling ikke må skvise ut menneskene som gir byen liv. Hans fremtidsbilde var en sjøfront med plass til frivillighet og sivilsamfunn, og en ambisjon om å gjøre Bergen til Europas fremste badstuedestinasjon.

Tross ulike ståsteder pekte panelet i samme retning: Bergens sjøfront må utvikles med variasjon, fleksibilitet og plass til både næring, natur og mennesker. Etter samtalen ga lokale politikere sine kommentarer til det som kom frem. For GC Rieber Eiendom er dette en samtale vi ønsker å fortsette. Sjøfronten angår hele byen, og skal den utvikles godt, må vi løfte blikket sammen.

Snart 30 år med transformasjon

For GC Rieber Eiendom er samtalen om det blå byrommet godt kjent. Der panelet satt, på Marineholmen, lå tidligere Bergen Mekaniske Verksted, i sin tid en av byens største arbeidsplasser og et kraftsentrum for ingeniørkunst og skipsbygging. For få tiår siden var hele sjøfronten avstengt. I dag er de samme områdene levende kunnskaps- og næringsklynger, der flere mennesker arbeider enn da verftene var i drift, og der tusenvis av studenter hører til.

Utviklingen av Solheimsviken og Marineholmen har pågått i snart 30 år, og vi i GC Rieber Eiendom bygger med et hundreårsperspektiv. Så langt har mye av arbeidet handlet om å rydde opp, invitere inn og forstå omgivelsenes og byens behov, gjennom promenader, møteplasser og snarveier rundt Puddefjorden.

Blant de sist ferdigstilte byrommene er Årstadkaien, Verftsparken med Krigsseilermonumentet og Marinebroen, som binder Nygårdsbroen til promenaden ved Damsgårdssundet. Tidlig på nyåret kommer også tre store badeplattformer, hvorav én skal huse inntil fire badstuer.

Neste kapittel er Bontelabo, ytterst i Vågen. Et stykke industrihistorie som forteller om havet som transportåre og Bergen som havneby, og som fortjener en større plass i byutviklingen enn det har hatt.